Ny adresse!!

Jeg har skjiftet blogg på grunn av praktiske og estetiske grunner... min nye adresse er
http://www.kristinmali.wordpress.com/

Nå er det lenge siden sist oppdattering, men jeg håper det er flere enn mamma og pappa som fremdeles stikker innom.

The Potters hand

En sang jeg har blitt veldig glag i her nede:

The Potters hand
Beautiful Lord, Wonderful Saviour
I know for sure, all of my days are held in your hands, crafted
into your perfect plan
You gently call me into your presence guiding me by Your Holy Spirit
Teach me dear Lord to live all of my life through Your eyes

I'm captured by Your holy calling
Set me apart, I know you're drawing me to yourself
Lead me Lord I pray

Take me, Mould me, use me, fill me
I give my life to the Potter's hand
Call me, guide me, lead me, walk beside me
I give my life to the Potter's hand

you gentlly call me into your presence guidin me by your holy spirit
teach me dear lord to live through your eyes
I'm captured by you holy calling
set me apart, I know your drawing me to yourself
lead me lord i pray


Da jeg valgte å gå på GUS hadde selvfølgelig eventyrlyst en hel del å si, men mest av alt ville jeg gi et år til Gud og forhåpentligvis legge et grunnlag for resten av livet. Det tror jeg også vil skje, men kanskje ikke helt slik jeg i utgangspnktet hadde sett for meg. Jeg trodde jeg ville bli mye mer "brennende" med å komme ned hit. Tenke på Gud hele tiden, be masse, legge fra meg all selvsentrisme uten at det engang ville kjennes vanskelig. Det er rart hvordan Gud ofte virker på en helt annen måte enn det jeg tror.

Jeg kjenner meg ikke superengasjert hele tiden for at de rundt meg skal bli kristne, jeg får et par oppvekkere i blandt, men langt i fra hele tiden. Det er ikke slik at jeg alltid ønsker å lese i Bibelen. Jeg ser ikke noen brennende busk som snakker til meg, skrift på veggen, eller konkrete drømmer. Likevel har jeg en ufattelig ro over meg som sier at jeg er akkurat hvor Han vil at jeg skal være.

Gud er der, selv om jeg ikke føler så mye. Ja man skulle tro at som rutinert deltaker på kristne leirer, festivaler, seminarer og styrer, burde jeg få med meg så pass som at man ikke kan basere tro på følelser. Men noen ganger er det lettere å se det med tanke på andres liv enn ens eget.

Jeg tror helt sikkert at man kan føle Gud veldig nærme, det har jeg erfart, men selv om han føles nærmere i noen perioder enn andre, betyr det slett ikke at han er lengre borte de gangene man ikke føler så mye. Akkurat nå føler jeg ikke fantastisk mye, men jeg bekymrer meg ikke i det hele for jeg veit at han er der og at jeg er hvor jeg skal være, i Guds plan og at han former meg.

Den slimsausen så fryktelig fristende ut men...

Som en reaksjon på Trines innleg ( http://trgrane.blogg.no/)om de 17 usle bivirkningene, som muligens følger bruk av malariatabeletten, Malarone, tar jeg meg friheten til å sette innleget hennes i perspektiv.

Jeg tar også tabeletter mot malaria, men jeg tar Lariam istedet for Malarone.

Mulige bivirkninger av LARIAM:
Svimmelhet, kvalme, brekninger, diare, magesmerter, balanseforstyrrelser, hodepine, søvnighet søvnforstyrrelser. Forandringer i blod, blodtrykk og hjertefrekvens, rødme, besvimelse, utslett, utvidelse av blodårene i huden, elveblest, kløe, håravfall, muskelsvakhet, muskelkramper, muskel- og leddsmerter, stikninger og dovenhetsfølelse i huden, skjelving, kramper, uro, nedstemthet, rastløshet, angst, glemsomhet, sinnsforvirring, hallusinasjoner, aggresjon, psykotiske og paranoide reaksjoner, synsforstyrrelser, øresus, kraftløshet, tretthet, tap av appetitt, ulystfølelse, feber og frysninger. Forstyrrelser i hjertets ledningssystem (atrioventrikulært blokk), hjerneskade, alvorlig hudutslett/hudforandringer (Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme), forbigående økning i leverenzymverdier. Det har vært sjeldne rapporter om selvmordstanker, men en årsakssammenheng med legemidlet er ikke bekreftet.
Til deg som tenker at jeg må være helt dust som frivillig stapper i meg dette medikamentet, må jeg få si et par ting i Lariams forsvar.
1) Lariam er billigst.
2) Man kan faktisk skylle ALT på Lariam. "Uff nei beklager at jeg glemte å ta oppvasken i går. Du skjønner man får så mye verre hukomelse av den Lariam tabeletten" eller Det var dumt av meg å være så aggressiv mot deg i stad men du hvet Lariam..." En ganske så praktisk her nede "Den slimsausen så fryktelig god ut men malariamedisinen som jeg tar gjør desverre at jeg får veldig dårlig appetitt..."

Nei Lariam er faktisk ikke så værst. Passer kanskje ikke til en hypokonder, men for meg funker det ganske så greit.

Sotrama

Dette er da altså en Sotrama, et framkomstmiddel vi bruker aldri så ofte her nede, iallefall tre av oss. Bildene taler egentlig mye for seg selv, så jeg skal ikke føye til så mye utenom at jeg anbefaler det på det sterkeste dersom du ikke har lave, eller helst ingen intimgrenser, liker at andre snakker om deg på et ukjent språk, og åpenlyst ler og peker på deg, har lite penger (med Sotrama kommer man langt med bare et par kroner!) eller rett og slett foretrekker å sitte på en hard benkeplate på humpitte veger framfor et sete med puter.

I dag er det første desember...?(!)

Det er litt vedmodig å være her med tanke på at det er første desember. Ute er det steikende sol. Butikkene spiller ikke julesanger, det finnes ingen tegn til julelys, granbar eller harry og glorette glitterpynt (forutenom en Sotrama eller taxi her og der som har "julepynten" hengende året rundt uten å egentlig vite hva det er)
Jeg viste ikke at jeg var så glad i julen. Tenkte mest at det skulle bli spennende med jul i et afrikansk land hvor bare en veldig liten del i det hele tatt feirer den. og at det skulle bli en koselig intim feiring hvor kanskje jesu fødsel kom mer i fokus uten alt det andre som jeg ofte har sett på som litt unødvendig. Men akk jeg savner til og med de grelle amerikanske julenissene.

Likevell det var fantastisk(!!) å komme hjem i dag til en pakke fra mamma og pappa som lå og ventet på puten min. Med norsk sjokolade, julemarsipan, lenge etterlengtede fliseklemmer og diverse annet. Pakken kunne nok ikke kommet på en bedre dag! Ellers har jeg sett første episode av nissene på låven med noen av de andre på teamet, så julen skal nå ikke forsvinne helt for meg her heller

Jeg ser frem til å bake pepperkakehus med teamet og Åshild, også har jeg og Inger Marie store planer om å dekke vinduene med bomull, sette airconditionen på fullt, pakke oss inn i et teppe, og se polarekspressen med en varm kopp kakao.

Jaja jeg har det egentlig veldig bra, er bare en smule nostalgisk.
Til dere som kan leke i snøen, ha snøballkrig, lage snøengler, bli røde i kinnene av kulden, ta på varme ullkåper, og handle julegaver i gater omringet av julelys, nyt det!

Vertsfamilie på godt og vondt

Nå har det gått en uke i vertsfamilien og det jeg har opplevd er blant annet:

- Språk og kommunikasjonsproblemer(!)

- Ny eksotisk mat. Den mest eksentriske: grønn slimsaus som ligner på snørr.

- Trodd at jeg skulle bli med en afrikanskdame på en liten halvtimes handletur på markedet, for så å bli dratt med i en taxi, på en laaaang kjøretur, som parkerte i et tvilsomt smug hvor vi plutselig skulle besøke familien hennes. Der ble jeg forresten sittende igjen med bare bambaratalende afrikanere mens hun forsvant en stund for å kjøpe medisin til sønnen uten å ane når hun ville komme tilbake. Nei jeg hadde ikke med meg mobil...(Veit, dustitte!) Det hjalp heller ikke at jeg ikke akkurat snakker flytende fransk ( som er nasjonalspråket her nede, all kommunikasjon for min del foregår på en svært kronglette og stottrende fransk som blir missforstått vell så mye som forstått.)

- Begynt på et afrikansk fotballag, spilt kamp og blitt lovet "kontrakt" (Anette har sagt ja til å være min manager)

- Oppdaget at tørt grovt knekkebrød faktisk er helt fantastisk, og har mang en gang smugspist det på rommet etter en middag som består mest i å kamuflere at man ikke spiser.

- Blitt kjendt med Soutrama som framkomstmiddel. Fasinerende grønne russebil-lookalike biler som er Mali-busser. En bus (bil!) som tilsynelatende vil falle fra hverandre når som helst. Hvor man presser inn så mange som mulig... og enda litt flere (bilde kommer senere!)

- Følt med veldig fanget, fordi de vi bodde hos hang rundt oss dagen lang, og vi sover heller ikke alene, men med dattera i huset.

- Mange latterkramper på rommet med Inger Marie og Johanne, etter sære middager og andre spesielle opplevelser.

- Malisk bryllup, med tamtam trommer hvor vi ufrivillig ble dratt inn i midten for å danse fordi vi var hvite. (Det var faktisk ganske gøy!)

Med andre ord har opplevelsen til nå vert litt av hvert. Veldig utfordrende til tider, men lærerikt til tuuuusen, og selvfølgelig, selv om det ofte er ubehagelig er det også kjekt på sin måte, og jeg merker jeg har veeeeldig godt av det!

Vertsfamilie

I dag skal jeg flytte inn i en muslimsk familie i en måned sammen med to andre fra teamet mitt. Tror dette blir veldig spennende, men kjenner jeg smågruer meg litt også. Hadde satt utrolig stor pris på om folk kunne tenke seg å be om at dette oppholdet må bli bra. At vi skal kunne forstå hverandre, at vi må kunne lære av dem, og også at vi skal kunne ha en god inflytelse på dem.